Smøla Begravelsesbyrå Røstad

La tårene renne
Det er ingen skam
Det er lov å sørge
følelsene må fram

Slipp ut det vonde
Gi deg selv tid
bruk oss i rundt deg
vi hører det du vil si.

Hjem: About

Om oss

Vi overtok Smøla begravelsesbyrå i januar 2003, etter Jim og Kari Dyrnes.
Smøla begravelsesbyrå har i dag Smøla kommune som hovedområde.
Yvonne Edvardsen Røstad er ansvarlig for den daglige driften.
Hvert år tar vi hånd om rundt 30 begravelser.

August 2022 fikk vi med Karianne Spersøy Nielsen som gravferdskonsulent.
Karianne har også vært med som ekstrahjelp tidligere.

Gode kolleger i nabokommunene og ellers, hjelper også til ved behov. Det er dere pårørende som velger begravelsesbyrå. Dere står fritt til å velge det byrået dere selv ønsker.
Vi er pålagt taushetsplikt med hensyn til personlige forhold og vi etterstreber å utøve alle deler av yrkesutførelsen med verdighet, både med tanke på den avdøde og de pårørende.
Vi er tilgjengelige hele døgnet alle dager

Det er vondt å miste en som sto oss nær og å møte død på nært hold.

Når en av våre nærmeste dør, blir livet fylt av sorg. Når tapet rammer, kan mange pårørende føle seg ensomme og hjelpeløse.
Derfor er vi her for å støtte og veilede dere, både gjennom sorgen og gjennom det praktiske som følger med en slik situasjon.
Vi som byrå, vil i samarbeid med dere pårørende, sørge for at tiden før begravelsen og på selve begravelsesdagen skal bli så personlig og verdig som mulig.
Når vil seremonien finne sted?
Skal det være begravelse eller bisettelse/kremasjon?
Hvilke oppgaver må man ordne med selv?
Hvordan kommer vi i kontakt med prest eller seremonileder?

Vi er her for dere

Det er mye å ta stilling til, og mange vil nok føle at det er mye å sette seg inn i. Stilt ovenfor døden reagerer vi dessuten på forskjellig vis. Noen ganger er omstendighetene rundt et dødsfall slik at tiden etterpå kan bli svært vanskelig for de som står igjen. Andre ganger er følelsen av lettelse kanskje like sterk som følelsen av sorg.

Uansett kan det være godt å ha et begravelsesbyrå å støtte seg til, som vet hva som er vanlig, hva som er mulig, og som kjenner tradisjonen i ditt nærområde.

Hjem: Services

Skikk og bruk ved begravelse

Det er vanlig ved begravelse at man i respekt for den avdøde, de etterlatte og rammen rundt seremonien opptrer stillferdig både utenfor og inne i seremonilokalet.

Skru mobiltelefonen helt av, på lydløs eller la den ligge et annet sted under seremonien. På begravelsesdagen vil begravelsesbyrået fungere som vertskap for seremonien. Vi setter frem blomstene som har kommet og tenner lys. Vi organiserer musiker, seremoniledere og andre bidragsytere. Når seremonien nærmer seg, deler vi ut programhefter og viser de fremmøtte til rette.

Hvor lang tid etter et dødsfall har man gravferd?

Gravferdsloven sier at en gravferd skal holdes senest ti virkedager etter dødsfallet. De fleste omtrent en uke etter dødsfallet. Enkelte kommuner kan ha fastsatte dager eller tidspunkt for en gravferd. Noen dager kan virke ugunstige for mange, da reisetiden er lang og besøkstiden kort, men de aller fleste som skal delta i en gravferd kommer uansett dag og tid.

Ved spesielle tilfeller, som hvis nære pårørende har problemer med å komme tilbake til landet innen denne fristen, kan gravferden utsettes.

Ved bisettelse, skal urnen settes ned innen 6 måneder.

Den ansvarlige for gravferden får beskjed fra gravferdsmyndighetene når de har mottatt urnen.

Sitteplasser i seremonilokalet

Mange lurer på hvilke side i lokalet man skal sitte ved en gravferd.. Den nærmeste familien sitter fremst i lokalet og vanlig vis på venstre side av midtgangen. Dette kommer også an på hvor gravferdstaler står. De fremste radene på begge sider er ofte forbeholdt de nærmeste pårørende.

Om du er usikker på hvor du skal sitte under gravferden, spør begravelsesbyrået.

Antrekk i en gravferd.

Hva har man på seg i en gravferd?

Til seremonien velger de fleste et formelt antrekk i diskrete farger – men ikke nødvendigvis i sort.

-Antrekk for menn

For menn er det mørk dress som er ansett som mest passende. Det betyr altså en mørk grå eller mørk blå dress uten- eller med lite mønster. Man skal helst ha hvit skjorte, men det er også mulig å ha en annen nøytral farge. Skoene skal helst være svarte, formelle og nypusset. Man bør bruke en mørk frakk eller en pen, mørk jakke.

-Antrekk for kvinner

Kvinner skal helst ha svarte bukser eller skjørt med passende overdel, eller en kjole. Dype utringninger er ikke passende og skjørt og kjole skal rekke til knærne eller anklene. Litt mønster på antrekket er ansett som greit, men det skal helst være relativt nøytralt. Sko og yttertøy skal også helst være formelle og i svart eller mørke farger. Vesken skal være pen og mørk.

-Bunad i begravelse

Kanskje var det et ønske fra den avdøde selv at avskjeden ikke kun skulle bli en sorgens dag og at gjestene derfor inviteres til å møte opp i farger eller hvitt. Det finnes også eksempler på foreldre som har mistet barna sine, og som ber om at de oppmøtte kler seg i farger, for å gjenspeile den avdøde eller for å gjøre atmosfæren noe «lettere».

Ellers er det noen som velger å bruke bunad ved gravferd. Selv om dette strengt talt er et festantrekk er det enkelte som bruker det i en gravferdsseremoni.

Hvem går man i begravelse til

Det finnes ingen formelle regler i Norge for hvem man går i begravelsen til.

Her må man kjenne etter selv og føle om man ønsker å gå. En grei huskeregel er at man kun får én sjanse til å gå i en begravelse, så det kan være bedre heller å gå i en begravelse for mye enn en for lite.

De pårørende vil i de aller fleste tilfeller kun synes det er hyggelig at det kommer flere i seremonien. Om dette ikke er ønsket, står dette som regel i dødsannonsen.

Fremmøte for etterlatte

De nærmeste pårørende møter opp 20 – 40 minutter før seremonistart Representanter fra begravelsesbyrået vil da være der og ta imot dere. Noen steder bærer pårørende kisten med avdøde inn lokalet. Dette oppleves av mange som nært og godt. Om man ikke har vært med på dette tidligere, kan det også være med på å kjenne følelsen før man skal bære kisten ut igjen.

Det anbefales at de nærmeste pårørende beregner såpass god tid i forkant av seremonien, slik at man kommer inn i seremonirommet før andre ankommer. Dersom det er små barn som deltar i gravferden vil det ofte være ekstra fint å være litt tidlig ute. Da kan man ta seg tid med barna og la dem bli kjent med lokalet før seremonien starter. Om barna ikke vil være inne i lokalet under seremonien, er det ingenting i veien for det.

-Øvrige fremmøtte

Det er alminnelig skikk og bruk at øvrige fremmøtte ikke går inn i seremonilokalet før nærmeste familie har funnet sine plasser. Vi anbefaler oppmøte 5 – 15 minutter før seremonien starter.

Begravelsestale

Man skiller ofte mellom

-Minnetale: Minnetalen er lengre og litt mer formell. Den fokuserer på helheten i avdødes liv. Vanligvis står seremonilederen eller familien for minnetalen. og minneord

-Minneord: Minneord er ofte kortere og inneholder mer enkeltdeler av avdødes liv.

Dersom noen andre skal si noe i seremonien bør dette først og fremst avklares med de nærmeste pårørende. Hvis du skal si noe i begravelsen er det et par ting man bør huske på. Først og fremst bør gravferdstalen huskes for innholdet, ikke for lengden. (Over 5 minutter kan oppleves lenge for den som lytter.)

Blomster og pengegaver ved begravelse.

Respekter de ønsker som evt.står i dødsannonser for hvordan de etterlatte helst ønsker at blomster, minnegaver eller kondolanser i seremonien skal være.

Blomster og minnegaver

-Blomster til seremonien kan du enten bringe med deg selv, eller få blomsterbutikken til å sende direkte. Om noen har med seg kranser eller bårebuketter som skal legges frem i seremonilokalet, foretrekkes det at disse ankommer i god tid før seremonien starter. Dette for at begravelsesbyråets representanter kan plassere buketten på en egnet måte før seremonien starter.

Det er ofte slik at båndene på blomstene som kommer til seremonien blir lest opp, men det er ingen automatikk i at det skjer, så det bør avklares med seremonilederen. Etter seremonien vil de pårørende få kortene som fulgte med blomstene. Buketter, oppsatser og planter som kommer til seremonien er til de pårørende. Disse blir med pårørende hjem. Ønskes det at disse blir med på gravstedet, avtal dette med begravelsesbyrået.

-Minnegave

Det er ikke uvanlig at det ytres ønske om pengegave istedenfor blomster til begravelser. Dette er ofte opplyst i dødsannonsen. Ofte er det spesifisert hvilket veldedig formål en helst vil at beløpet skal gå til.

Minnesamvær skikk og bruk

For mange er det naturlig å samles etter begravelsen for å møte familie og venner og dele minner om avdøde. Noen inviterer til minnesamvær hjemme, mens andre velger å holde den i et forsamlingslokale. Her er det litt mer personlig og litt mindre formelt. De pårørende velger selv om minnesamværet skal annonseres offentlig. Dette opplyses ofte i dødsannonsen.

Hvor begraves man?

Gravplassene i norske kommuner drives ofte av kirkelig fellesråd, men er tilgjengelig for de som er bosatt i kommunen uten kostnad. Gravferdsloven bestemmer at alle har rett til en grav kostnadsfritt.

Det er en vanlig misoppfatning at man må være medlem av Den norske kirke for å få gravplass. Alle gravlunder i Norge er tilgjengelig for alle, uavhengig av tilhørighet til tro- eller livssynsamfunn.

Noen gravlunder har egne felt som oppfyller minoriteters behov – disse er forbeholdt medlemmer av disse minoritetene. Tilhørighet til enkelte gravlunder innad i kommunen varierer fra kommune til kommune.

Bisettelse
En bisettelseseremoni utføres FØR kremasjon er foretatt. Det gjennomføres en seremoni på lik linje med en begravelse. Seremonien avsluttes ved at gravfølget følger urnen ut til begravelsebyråets bil hvor så urnen transporteres til krematoriumet.

Etter at kremasjonen har funnet sted, tar kirkekontoret kontakt til ansvarlig for gravferden med informasjon om nedsettelse. Ansvarlig for gravferden kontakter kirkekontoret for å avtale tidspunkt og oppmøtested.

Urneseremoni
En urnesermoni utføres ETTER at kremasjon er foretatt. Det gjennomføres en seremoni på lik linje med en begravelse. Seremonien avsluttes ved at gravfølget følger urnen ut til urnegravstedet hvor urnen settes ned i graven.
Dette er aktuelt for eksempel når vedkommende døde og ble kremert i utlandet, og kommer til Norge i urne.

Urnenedsettelse

Gravplassloven § 12 fastslår at urnen må settes ned i graven, innen seks måneder etter dødsfallet.

Når urnen er returnert fra krematorium gravlegges den i en urnenedsettelse. Urnenedsettelse kan foregå på følgende måter:

En enkel urnenedsettelse hvor pårørende setter ned urnen. Pårørende blir spurt under samtale med begravelsesbyrå, om de ønsker å delta på urnenedsettelsen eller ei. De frammøtte vil bli møtt av en representant (graver) fra Gravplassmyndigheten. Graven vil på forhånd være gjort i stand, på den måten at et hull er gravd opp. På enhver urnegrav er det plass til fire urner, og sett i lys av dette vil ingen av urnene være i selve senteret av graven, men fordelt i de fire hjørner. Graveren vil spørre om en av de fremmøtte vil senke urnen. Urnen er utstyrt med en snor som forenkler prosessen. Dersom ingen av de pårørende ønsker, vil graveren senke urnen ned i jorden, og dekke hullet med jord. De pårørende må gjerne ta med seg lys, blomster, eller annet for sette ned.
Enkelte ganger setter Gravferdsmyndighetene ned urnen uten pårørende til stede.
Noen ønsker å synge/lese dikt og legge ned blomster.
I enkelte tilfeller ønsker pårørende at begravelsesbyrå deltar.

Askespredning

Siden 1996 har loven åpnet for askespredning i Norge. Søknad om askespredning rettes til fylkesmannen. Søker må være fylt 15 år, og man kan søke på vegne av seg selv eller som nærmeste pårørende til den avdøde. Avdøde må likevel enten skriftlig ha ønsket det eller gitt samtykke til askespredning.

Det stilles spesielle krav til stedet der asken skal kunne spres. Åpent hav eller på høyfjellet er best egnet. Andre steder kan det også søkes om, men det må ikke være nær bebyggelse eller der bebyggelse forventes. Det er med andre ord ikke lov å spre asken i egen hage eller steder der mange mennesker ferdes. Store innsjøer er tillatt, men ikke elver eller ferskvann for øvrig.

Det finnes ingen etablert skikk og bruk for seremonier ved askespredning, men det er naturlig at den kommer i tillegg til en seremoni i kapell eller krematorium. De pårørende kan gjennomføre askespredningen alene.

Både kirken og Human-Etisk Forbund kan likevel bistå med hjelp til seremonien. Mange ønsker seg musikalske innslag, diktopplesning og/eller en taler.

Søknad om askespredning, sendes Statsforvalteren

Stønader:

Hvem får gravferdsstønad?

Betingelsen for at man har krav på gravferdsstønad fra NAV, er at avdøde var medlem av folketrygden. I Norge kan du være medlem som bosatt, eller som arbeidstaker. Du kan også være medlem i folketrygden under opphold i utlandet.

Var avdøde enslig, er det netto formue som ligger til grunn for krav på støtte. Er formuen mindre enn kr 26 999,- (2023) kan vi søke NAV om gravferdsstønad til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til begravelsen.

Dersom avdøde var gift eller samboer med felles barn, er det brutto finansformue for begge som ligger til grunn for om det kan søkes om støtte. Det vil si penger i banken og eventuelle verdipapirer. Er netto finansformue mindre enn 53 998,- på siste skatteoppgjør, kan det søkes om opptil 26 999,-.

Er den avdøde et barn under 18 år (gjelder også dødfødsel), gis det en uavkortet stønad på opptil kr 26 999,- for å dekke faktiske og nødvendige utgifter til begravelsen.

Søknad om støtte kan våre gravferdskonsulenter bistå med.

Søknad om gravferdsstønad

Er det grunnlag for å søke om støtte, kan vi hjelpe dere å sende alle papirer til NAV. Her vil vi trekke ifra antatt stønadsbeløp på fakturaen etter begravelsen, venter på behandlingstid hos NAV (opptil 16 uker), og mottar så pengene. Vedtak om behandling sendes til de etterlatte.

Dersom etterlatte ønsker det, kan de også selv sende inn søknad til NAV med utbetaling til seg. Da kan vi være behjelpelige med alle papirer og trekker ikke ifra noe på fakturaen etter begravelsen.

Søknad kan sendes inntil 6 måneder etter dødsfallet. Å avvente med å sende inn søknaden kan i noen tilfeller være aktuelt der man venter på fjorårets skattepapirer.

Når stønadsbeløpet får et trekk eller kostnadene er lavere enn mulig støtte

Hvis avdøde har over 18 år med tilleggspensjoner, forsikring eller begravelseskasse fra arbeidsplass som blir utbetalt som følge av dødsfallet, vil denne utbetalingen gå til fratrekk på stønadsbeløpet. I tilfeller der det er aktuelt, sender vi ofte papirene for etterlatte med eventuell utbetaling rett til dem, da antatt stønadsbeløp er usikkert før NAV har behandlet saken.

Dersom de nødvendige kostnadene for begravelsen er mindre enn mulig stønadsbeløp, kan restbeløpet benyttes til kjøp av gravstein innen 6 måneder. Ta kontakt med oss, så hjelper vi til med dette.

Andre stønader fra NAV

Støtte til transport

Når et medlem i folketrygden dør i Norge, er det tilfeller der båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km. I disse tilfellene blir nødvendige utgifter til transport dekket til nærmeste naturlige gravplass relatert til det stedet avdøde var bosatt. Retur av urne fra krematorium til nærmeste naturlige gravplass regnes også inn i grunnlaget for antall kilometer.

Her stilles det ingen krav til formue. De etterlatte betaler kun en egenandel på 2 739 kroner, resten dekkes av NAV.

Barnepensjon

I tilfeller der barn inntil 21 år mister en eller begge foreldre, har barna rett på en barnepensjon fra NAV for å sikre inntekt til livsopphold. For å ha rettigheter til barnepensjon, må den avdøde forelderen ha vært medlem i folketrygden i de siste tre årene før dødsfallet, og barnet må også selv være medlem i folketrygden. Barnepensjon blir gitt uavhengig av om foreldrene var gift, skilt eller samboere.

Søknad om barnepensjon er ikke en del av gravferdskostnadene, og de etterlatte må derfor selv søke NAV om dette.